neste
forrige
elementer

Article

Intervju – Hvilken rolle spiller biomasse for Europas bærekraftsambisjoner?

Endre språk
Article Publisert 03.07.2024 Sist endret 03.07.2024
6 min read
Photo: © Michelle Kirsimäe, Well with Nature /EEA
EU og medlemsstatene legger stadig større vekt på biomasse og hvordan det kan bidra til omstillingen til en bærekraftig, klimanøytral økonomi. Vi har intervjuet Katarzyna Kowalczewska, EEAs ekspert på landbruk og LULUCF-integrasjon, om EEAs ferske publikasjon «The European Biomass Puzzle» og hvorfor dette er noe beslutningstakere trenger å tenke nøye over.

Hva er biomasse, og hvorfor er det viktig for miljø- og klimamålene?

Biomasse er et begrep som brukes i mange forskjellige sammenhenger. I forbindelse med vår ferske EEA-rapport vil biomasse si all vegetasjon som danner økosystemer, binder karbon og gir mat og råstoff til et bredt spekter av biobaserte materialer. Disse materialene brukes i mange forskjellige sektorer, for eksempel bygg, energi, transport, møbler og tekstil. Biomasse kan også gjenbrukes og resirkuleres for å utnytte biobaserte materialer og produkter best mulig i forhold til den økonomiske og miljømessige verdien.

Det er sterk konkurranse om biomasse fordi samme type biomasse kan ha flere sluttanvendelser og funksjoner, blant annet for natur og biologisk mangfold. Biomasse fjerner CO2 fra atmosfæren og lagrer karbon både i levende biomasse og biomasseprodukter. Biomasse erstatter fossile og mineralbaserte materialer med biobaserte materialer og produkter, noe som kan redusere klimagassutslipp. Biomasse må også restaureres for naturformål og biologisk mangfold for å opprettholde mangfoldet av europeiske landskap.

Ifølge den europeiske grønne given skal biomasse fylle flere funksjoner for å trygge mat- og energiforsyningen, verne om naturen, bekjempe forurensning og begrense og tilpasse seg klimaendringer. Hvordan disse funksjonene til slutt vil forsterke eller konkurrere med hverandre, gjenstår fortsatt å se. Det kommer i høy grad an på hvilke politiske tiltak som blir iverksatt, og hva slags politikk som blir gjennomført.

 

Hva var målet med EEAs biomasserapport?

Ideen til rapporten kom fra samtaler mellom EEA-kollegaer som arbeider med forskjellige temaer i byrået. Vi oppdaget at vi ser på biomasse fra ulike perspektiver innenfor de tematiske arbeidsområdene. Vi oppdaget også at vi faktisk ikke vet hvor mye biomasse som trengs for å nå målene i den europeiske grønne given, og om den stadig økende etterspørselen etter biomasse kan dekkes på en bærekraftig måte i EU.

Vi bestemte oss derfor for å samle fakta om biomassenes opprinnelse og strømmer, og målet var å skape større bevissthet rundt de mange rollene og funksjonene biomasse fyller. Målet var også at vi bedre skulle forstå medfordeler og avveininger og sette dem i sammenheng med EUs politikk, og forholdet mellom økosystemer, karbonlagring, biomasseproduksjon og forbruk. Ved å legge fram fakta og analyser kan EEAs biomasserapport brukes til å legge til rette for diskusjon mellom forskjellige interessenter om flere temaer knyttet til biomasse.

 

Hvordan brukes biomasse i EU-27 i dag? Hva er de viktigste trendene?

Mesteparten av EUs biomasseforsyning er produsert i EU, og de to hovedkategoriene vi fokuserte på i vår rapport, er biomasse fra landbruket og trebasert biomasse fra skog.

Basert på de nyeste dataene om biomassestrømmer i EU fra Europakommisjonens felles forskningssenter (JRC) brukes mer enn halvparten av biomassen fra landbruket til dyrefôr og strø, og bare ca. 13 % brukes til plantebasert mat til konsum. Mindre bruksområder omfatter biodrivstoff, fibre og materialer. For nesten en femtedel av biomassen fra landbruket er bruken ukjent. Det utgjør et stort kunnskapshull som krever analyse for å finne avtrykket fra de forskjellige bruksområdene.  

Trebasert biomasse brukes som materiale til bygging, møbler og andre treprodukter, til papir og emballasje og som energikilde. Forbruket av fornybar energi i EU domineres av biomasse. Biomasse sto for mer enn halvparten av EUs samlede fornybare brutto sluttforbruk av energi i 2021. Det har vært en betydelig økning i bruken av fast biomasse, spesielt trebasert biomasse, for å produsere bioenergi i nesten alle medlemsstater mellom 2000 og 2020. Forskjellige typer trebasert biomasse bidrar til bioenergi gjennom forbrenning.

 

Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder håndtering av biomasse?

Hovedutfordringen er at vitenskapelig forskning tyder på at det ikke vil finnes nok EU-basert biomasse til å fylle alle de planlagte funksjonene i den europeiske grønne given i framtiden. Tilgangen på biomasse er fortsatt begrenset av landareal, vegetasjonsvekst, klimaendringer og global handel. Siden det er økende og konkurrerende krav til bruk av biomasse i forskjellige sektorer, blant annet til naturvern, må vi prioritere bruken av biomasse. Dette betyr at aktørene må forstå og drøfte forskjellige avveininger mellom hvordan politiske mål kan nås, og hvordan de skal bruke tilgjengelig biomasse nå, samtidig som de sikrer sin framtidige forsyning.

Forskjellige typer produksjon og bruk av biomasse har forskjellig innvirkning på økosystemene, og det er derfor behov for en mer helhetlig strategi for biomasseforvaltning. Dette skyldes også at forholdene i de økosystemene som leverer biomasse, generelt sett er dårlige og i tilbakegang, og at karbonlageret i skogen, som vi er så avhengig av for å nå klimamålene for 2030 og 2050, har hatt en nedadgående trend de siste årene. For å gjøre dette biomassepuslespillet enda mer komplisert opplever primærproduksjonssektorer som landbruk og skogbruk allerede konsekvensene av klimaendringene som truer karbonlagrene og biomasseproduksjonen enda mer.

Politiske tiltak i forbindelse med arealbruk og arealforvaltning, spesielt tiltak som påvirker skog og landbruk, vil gi resultater i løpet av de neste tiårene. Når vi planlegger for 2030, 2050 og videre, må vi ta beslutninger allerede i dag.

 

Hvordan påvirker klimaendringene produksjonen av biomasse som avlinger og skog i EU-27?

Klimaendringer har påvirket biomasseproduksjonen fra landbruks- og skogsarealer i EU gjennom både forskyvning av klimasonene – noe som omfatter endringer i temperatur og nedbør – endringer i vekstsesongene og gjennom økende frekvens og alvorlighetsgrad av ekstreme hendelser. Disse konsekvensene har påvirket europeiske landbruks- og skogarealer både positivt og negativt, og det samme forventes i framtiden.

Studier som ser på langsiktige klimatrender på europeiske avlinger, har vist tegn på reduserte avlinger for mais, hvete og andre kornsorter i Sør-Europa på grunn av økende temperaturer, redusert nedbør og en forskyvning av årstidene. I andre deler av Europa påvirker endringer i temperatur og nedbør enkelte plantearter positivt.

Alvorlige og hyppige tørkeperioder i EU har påvirket skogens vekst og stabilitet negativt. Slike hendelser har ført til tap av leveområder, lokal artsmigrasjon, spredning av invasive fremmede arter og bidratt til skogbranner. Framskrivninger av konsekvensene av framtidige klimaendringer på skog er mangelfulle og viser store variasjoner mellom land, region og arter. Dette skyldes at det kan være komplisert og innfløkt hvordan en skog reagerer på klimaendringer. Skoger som har et rikt biologisk mangfold, er vanligvis mer robuste overfor konsekvensene av klimaendringer enn monotypiske skoger.

 

Kan du nevne noen eksempler på politiske mål knyttet til biomasse?

I forbindelse med den europeiske grønne given er det nylig blitt vedtatt eller i ferd med å bli utviklet en stor mengde tematisk og tverrgående lovgivning som er relevant for produksjon og forbruk av biomasse. Utfordringen er å sikre at både EUs og nasjonale retningslinjer for biomasse er sammenhengende og nøye gjennomtenkt.

Biomasse er totalt sett på mange måter nødvendig for dekarbonisering siden det kan erstatte karbonintensive fossile brensler eller byggematerialer. Dette øker imidlertid etterspørselen etter høstet biomasse, noe som igjen kan føre til endringer i arealbruken og skade økosystemene. Samtidig anerkjenner karbonfjerningsmål naturen som en løsning og krever økt karbonlagring i skoger og andre landøkosystemer. Dette kan påvirke tilgjengeligheten av biomasse som erstatning for karbonintensive materialer og produkter.

Aspekter ved biomasseproduksjonen knyttet til politiske målsettinger for bevaring av biologisk mangfold og økosystemer krever dessuten bruk av færre eksterne innsatsfaktorer, mindre intensive metoder og mindre skadelige kjemiske stoffer, samtidig som det fokuseres på naturbaserte løsninger. Disse retningslinjene forventes generelt å bedre kvaliteten og mengden av biomassebestandene som er igjen i naturen, men de forventes også å føre til en reduksjon i netto biomasseproduksjon for bruk i bioøkonomien. I tillegg kan en overgang til en sirkulær økonomi redusere etterspørselen etter primære biomassematerialer og øke tilgjengeligheten av sekundær biomasse, for eksempel gjennom resirkulering.

Som vi ser, er det noen utfordringer når det gjelder bruk av biomasse i forhold til målene i den europeiske grønne given. En bestemt bruk av biomasse kan være gunstig for ett enkelt politisk mål, men kan oppfattes å skade et annet politisk mål. Vår rapport har som mål å bidra til det politiske ordskiftet ved å legge fram fakta og analyser.

Som neste skritt tar vi sikte på å nå ut til de ulike interessentene og vårt Eionet-nettverk med resultatene av rapporten for bedre å forstå hva slags kunnskap og informasjon som trengs, og hvordan EEA kan bidra videre til å løse biomassepuslespillet.

Katarzyna Kowalczewska

Ekspert – landbruk og LULUCF-integrasjon

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: biomass
Dokumenter handlinger