All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Mange menneskelige aktiviteter er basert på forbrenning av fossile brensler. Dette øker konsentrasjonene av karbondioksid (CO2) i atmosfæren, noe som igjen resulterer i klimaendringer og økte globale gjennomsnittstemperaturer. Den globale etterspørselen etter energi er økende, og trenden med økende CO2-utslipp blir dermed forsterket.
De fleste land er avhengige av fossile brensler (olje, gass og kull) for å møte etterspørselen etter energi. Når man brenner disse brenslene, avgis det varme som kan omdannes til energi. I prosessen reagerer karbonet i brenselet med oksygen og danner CO2 som slippes ut i atmosfæren. Luftforurensende stoffer (svoveldioksid, nitrogenoksider og svevestøv) slippes også ut, slik at luftkvaliteten forringes. Men takket være tekniske tiltak og forbedringer ved kraft- og varmeproduksjonsanlegg er disse utslippene blitt redusert i løpet av de siste tiårene.
Energiforbruket i Europa nådde en topp i 2006; i 2010 var det nesten 4 % lavere. Noe av denne nedgangen henger sammen med den økonomiske krisen, men en viss grad av frikobling mellom økonomisk aktivitet og energiforbruk har også bidratt.
Fossile brensler er fremdeles dominerende i energimiksen: Ca. 77 % av den gjennomsnittlige europeers energibehov dekkes av olje, gass og kull. Kjernekraft står for 14 %, mens de resterende 9 % kommer fra fornybare energikilder. Fornybar energi er imidlertid på vei opp – i 2010 var solceller den viktigste kilden til ny installert kapasitet, etterfulgt av ny gass- og vindkraft som nummer to og tre. Når det gjelder kjernekraft, så ble det fjernet mer kapasitet enn det ble installert.
Den gjennomsnittlige europeer bruker 27 megawatt-timer (MWh) per år, inklusive alle husholdnings-, industri- og transportrelaterte kilder. Dette tallet varierer mye landene imellom, og det samme gjelder de relaterte CO2-utslippene, som i stor grad avhenger av hvor stort innslaget av fornybar energi og kjernekraft er. Transport er den energiforbrukende sektoren som har vokst hurtigst siden 1990, og er nå den største energiforbrukeren.
Energi blir en stadig viktigere politisk prioritet og er ett av fem utviklingsområder som trekkes fram i Europa 2020-strategien som tar sikte på:
I tillegg til de konkrete målene i 2020-strategien for energi tar EUs politikk tak i en rekke andre interesseområder, som oppsummert på Europakommisjonens nettsted. Disse omfatter:
En av EEAs viktigste aktiviteter på energiområdet er å overvåke integreringen av miljøhensyn i energisektoren. Et sett med energi- og miljøindikatorer oppdateres og publiseres årlig. EEA publiserer også vurderinger av de forventede miljøgevinstene og -belastningene fra ulike andeler fornybar energi.
Energi–miljø-indikatorene tar for seg seks politiske spørsmål:
Indikatorene spiller også en viktig rolle i:
EEA foretar også vurderinger av forventede miljøgevinster og -belastninger knyttet til at andelen av fornybar energi i den samlede energiproduksjonen øker. Dette inkluderer:
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/themes/energy/intro or scan the QR code.
PDF generated on 23.11.2024 - 11:19
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre