Etter Paris – når lavkarbonøkonomien faktisk skal gjennomføres

Den europeiske unions bidrag til gjennomføringen av målet i Paris-avtalen er fastsatt i EUs energi- og klimapolitikk og gjennomført gjennom en rekke tiltak. Den 20. juli la Europakommisjonen fram forslag om en ny tiltakspakke for å framskynde overgangen til en lavkarbonøkonomi i Europa, men pakken er ennå ikke godkjent av Europaparlamentet og Rådet.

Pakken er et av de konkrete forslagene som har kommet fram for å sette EU i stand til å oppfylle sin forpliktelse, nemlig at klimagassutslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Forslagene omfatter blant annet bindende utslippskutt for medlemsstatene i perioden 2021–2030, og for første gang er det foreslått at EUs klima- og energipolitikk også skal omfatte arealbruk og skogbruk.

Pakken vil innebære en betydelig styrking av EUs innsats på klima- og energiområdet for å få en konkurransedyktig lavkarbonøkonomi i EU på lang sikt. Her sees utslipp fra alle økonomiske sektorer samlet – transport, bygg og anlegg, landbruk, avfall, arealbruk og skogbruk – og kuttene skal gjøres i alle sektorer. Forslaget bygger også på reformen av EUs kvotehandelssystem (EU ETS), som ble foreslått i juli 2015 og som omfatter utslipp fra industri og kraftsektoren.

Videre forventes fortgang i utslippsreduksjonene gjennom et antall sektorspesifikke tiltak eller bredere initiativer, som strategien for lavutslippsmobilitet og satsingen på en sirkulær økonomi.

Satsing på sammenhengende og systemiske tilnærminger

I de senere år har vi i rapportene våre, også Europas miljø – tilstand og utsikter 2015 (SOER), gjentatte ganger understreket hvor viktig det er med systemiske tilnærminger. Dagens miljøproblemer, inklusive klimaendringene, er veldig sammensatte. For eksempel kan vi ikke få bedre luftkvalitet i Europa uten et lavkarbon transportsystem, smartere utformede byer, styrket internasjonalt samarbeid om luftforurensning og et nettverk av grøntarealer rundt urbane områder. Klimaendringene kan også føre til at luftforurensningen blir verre. Det samme gjelder når vi skal begrense klimaendringene. Vi må begrense utslippene fra alle deler av økonomien og forstå hvilke produksjons- og forbruksmønstre det er som skaper utslippene. EU står grovt regnet for 10 prosent av de globale utslippene. Da er det klart at dette globale problemet ikke kan løses om det bare er Europa som kutter i utslippene.

I våre vurderinger har vi jevnlig understreket hvor viktig det er at målene for politikken er langsiktige, og at det er sammenheng mellom dem. Det kan ta tiår å få gjennomført grunnleggende endringer i viktige systemer. Å bygge opp et rent, lavkarbon mobilitets- eller energisystem krever store investeringer i infrastruktur og forskning på ren teknologi. Politiske satsinger som ikke samkjøres og ikke har klare målsetninger, vil hemme investeringene i innovative løsninger.

Mål, investeringer og kunnskap

Mot dette bakteppet som EU-politikken danner, og oppmuntrende signaler fra verdens største bidragsytere til utslipp av klimagasser, kan utfordringene som ligger foran oss, fordeles på tre kategorier.

Den første kategorien gjelder tilførsel av kunnskap. For at de politiske beslutningene som tas skal være forsvarlige, trenger vi evidensbasert kunnskap om tidligere trender og prognoser for framtiden. I denne overgangsfasen har det blitt klart at vi vil trenge stadig mer fremtidsrettet kunnskap for å kunne ta strategiske beslutninger. I denne sammenhengen sikter EEA mot å bidra til økt klarhet om miljømessig kompleksitet.

For det annet er det utfordringene knyttet til intervensjoner og tiltak som skal iverksettes. EU-politikken må omsettes i konkrete initiativer og handlinger i felt av offentlige myndigheter på alle nivåer i EUs medlemsstater. Dette forutsetter at medlemsstatene har en politikk som henger sammen og langsiktige mål som er i tråd med EUs. Da er det vesentlig at EUs medlemsstater gjennomfører politikken og tiltakene på nasjonalt plan fullt ut.

For det tredje innebærer investeringsutfordringene at det ikke er mulig å få på plass en lavkarbonøkonomi bare med offentlige investeringer. Vi må også klare å mobilisere private investeringer i rene infrastrukturprosjekter og forskning på rene teknologier.

På klimatoppmøtet i Paris, COP21, spilte næringslivs- og sivilsamfunnsaktører en avgjørende rolle for å få forhandlerne til å bli enige om å heve ambisjonene og fastsette 1,5 grader som mål. De vil også spille en sentral rolle med å gjennomføre tiltakene, kanalisere investeringene og bidra til den nødvendige kunnskapsbasen.

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå