All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Article
Når året går mot slutten har verdens oppmerksomhet vært rettet mot en oppfordring til handling – vi må ta fatt på klimaendringene umiddelbart og stoppe og reversere tap av biologisk mangfold.
Globale klimaforhandlinger, ofte referert til som klimatoppmøter eller COP (Conference of the Parties), samler representanter fra verdens land for å ta opp og bli enige om en rekke spørsmål knyttet til klimaendringer, inkludert utslippsreduksjoner – hvordan globale utslipp kan kuttes, klimatilpasning – hvordan land kan forberede seg på klimaendringenes økende virkninger og støtte – hvem betaler for hva.
Rundt tretti til førti tusen registrerte deltakere deltar på klimatoppmøtene, inkludert ledere fra over 100 land, titusenvis av delegater, titusenvis av observatører (for eksempel representanter fra sivilsamfunnet og ungdom) og tusenvis av journalister. Resultatene av intense forhandlinger på klimatoppmøtene er alltid et kompromiss. Til tross for dette hjelper disse klimasamtalene med å skissere en global visjon og retning, der alle land og ulike interessenter, inkludert ungdom og urfolkssamfunn, har en stemme og kan nå globale publikum.
Klimatoppmøtet, som ble avholdt i Glasgow (COP26) i 2021, hadde som mål å sette verden på en netto null-utslippsbane innen 2050 og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde. Dette målet ble først identifisert i Parisavtalen som ble vedtatt på det 21. klimatoppmøtet i 2015. For å nå disse målene ble landene blant annet enige om en rekke vedtak og tiltak som bygger på Parisavtalen.
Glasgow-pakten understreket nødssituasjonen på COP26. Den etterlyste akselerert handling, en nedfasing av kullkraft og en utfasing av «ineffektive» subsidier av fossil energi. Pakten etterlyste også en opptrapping av støtte til klimatilpasning og et løfte om å fokusere på klimatap og skade på den påfølgende konferansen. Andre avtaler og kunngjøringer som ble gjort på COP26 omfattet skog, metan, biler og privatøkonomi. Til tross for mangler og kompromisser, var fremgangen i forhandlingene håndgripelig og 1,5-gradersmålet ble holdt i live.
Når COP27 ble avholdt i Sharm el-Sheikh, Egypt, i november det påfølgende året, var den globale konteksten og virkeligheten en helt annen. Klimatoppmøtet ble avholdt mot et bakteppe av krigen i Ukraina, høye energipriser med problemer knyttet til forsyningssikkerhet, høye inflasjonsrater, med innvirkning på europeere i en post-pandemisk, skjør økonomi og katastrofale virkninger av klimaendringer.
Den globale optimismen som ble oppnådd i siste liten i Glasgow, var ikke å finne i Sharm el-Sheikh. Mange, herunder EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, konkluderte med at behovet for hurtige og drastiske reduksjoner i klimagassutslipp ikke reflekteres i de konkrete tiltakene og forpliktelsene som ble uttrykt av landene på COP27. Med hans ord: «Vi står overfor et moralsk dilemma. Fordi denne avtalen ikke inneholder tilstrekkelig utslippsreduksjoner».
Samtidig ble landene enige om å opprette et nytt fond for å hjelpe de mest sårbare landene rammet av tap og skade på grunn av klimaendringer. Spørsmål om hvem som skal betale og hvor mye, hvem som mottar støtte og hvem som bestemmer, forblir åpne. Til tross for den nåværende konteksten, bekreftet Timmermans EUs posisjon og forpliktelse til å nå dets klima- og miljømål, samt EUs fortsatte støtte til de mest sårbare. Vår nåværende virkelighet gjør behovet for raske og effektive klimatiltak enda mer nødvendig.
Representanter fra verdens land kom sammen igjen i desember, denne gangen i Montreal, Canada, for å bli enige om globale tiltak for å bevare naturen. Verden mister sitt biologiske mangfold i et alarmerende tempo og nedgangen akselererer. Rundt én million plante- og dyrearter trues av utryddelse og mange økosystemer, som er avgjørende for kloden samt vårt velvære, er på randen av irreversibel skade. For nåværende og fremtidige generasjoner er det avgjørende at vi stanser og reverserer tap av naturmangfold og gjenoppretter naturområder rundt om i verden og i Europa.
Det siste naturtoppmøtet, ofte referert til som COP15 (ettersom det er det 15. partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold), hadde som mål å levere et rammeverk for globalt biologisk mangfold etter 2020. Rammeverket setter 21 mål, herunder målet om å verne 30 % av kloden innen 2030. Det anerkjenner også behovet for akutt global handling, men fremhever også nødvendigheten av å endre våre økonomiske, sosiale og finansielle modeller for å stoppe og snu dagens trender.
Spesifikt innebærer handlingene vern og gjenoppretting av flere land- og havområder, samt en reduksjon av ikke-bærekraftige aktiviteter i nøkkelsektorer som landbruk, skogbruk og fiske.
Hvorvidt vikommer til å lykkes med å snu disse trendene, vil avhenge av hva vi gjør på bakken. Målet om å verne 30 % av klodens natur må for eksempel inkludere hotspots for biologisk mangfold. Hvordan vi beskytter disse områdene er også av betydning. Verneordningene må legge til rette for en gjenoppretting av naturen. Disse områdene kan også være våre forbundsfeller ved å fungere som karbonlagre for å redusere klimagasser i atmosfæren og håndtere de negative konsekvensene av klimaendringer.
Enten det dreier seg om klimatoppmøtet eller naturtoppmøtet, diskuteres det samme problemet og den samme løsningen. Klimaendringer og tap av naturmangfold er symptomer på den samme lidelsen.
Vi, i Europa og i verden, bruker mer ressurser enn planeten vår kan gi. Måten vi produserer varer og tjenester vi bruker, forårsaker klimaendringer og forringelse av naturen. De seneste krisene har også kastet lys over eksisterende og økende, ulikheter når det gjelder fordeler på den ene siden, og helseeffekter, klimasårbarheter og utsatte livsgrunnlag på den andre.
I dag kan konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse påvirke noen av oss mer enn andre. Vi er imidlertid alle påvirket, og i det lange løp vil disse konsekvensene tilta med mindre vi bruker dette avgjørende tiåret til å snu dagens trender. Disse klimatoppmøtene oppfordrer oss alle til å gjennomføre drastiske tiltak og vise solidaritet med alt livet på jorden.
En annen framtid er mulig. Vi kan tilpasse oss, ta i bruk nye vaner og bygge nye systemer. Sammen kan vi skrive en annen historie for kloden vår – en historie der vi alle nyter fordelene med en sunnere natur, et stabilt klima og lykkes med å minimere risikoene og påvirkningene. I 2030 kan vi være et skritt nærmere denne fremtiden.
Hans Bruyninckx
Administrerende direktør for EEA
Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev, desember 2022
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/articles/klima-natur-og-mennesker-en or scan the QR code.
PDF generated on 30.12.2024 - 17:29
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre