neste
forrige
elementer

Article

Leder — Fra politiske ambisjoner til miljø og klimatiltak i Europa

Endre språk
Article Publisert 10.07.2024 Sist endret 10.07.2024
4 min read
Photo: © Marina Antoniou, Well with Nature /EEA
Miljøødeleggelser og klimaendringer påvirker oss alle sammen — helsen vår, økonomien og samfunnet. For å takle økende utfordringer og konsekvenser har Europa fastsatt ambisiøse strategier og mål. Gjør vi opp foreløpig regnskap, ser vi at miljø- og klimapolitikken er nødt til å bli gjennomført i sin helhet for at EU skal nå disse målene. Vi har dessuten behov for at det eventuelt blir truffet flere tiltak, og at andre politiske områder blir trukket inn. Nok penger vil være avgjørende for at ting skal gå fortere.

This product has been translated for convenience purposes only, using the services of the Centre of Translation for the bodies of the EU. While every effort has been made to ensure accuracy and completeness, we cannot guarantee it. Therefore, it should not be relied upon for legal or official purposes. The original English text should be considered the official version.

Mange studier, deriblant våre fem årlige miljøtilstandsrapporter (SOER), peker på hvor store og vidtrekkende utfordringer vi står overfor. Vår nylig offentliggjorte europeiske klimarisikovurdering konkluderer med at mange klimarisikoer allerede har nådd et kritisk nivå og kan bli katastrofale hvis vi ikke handler raskt og besluttsomt, og at Europa ikke er forberedt på disse økende risikoene.

For å håndtere miljøødeleggelser og klimaendringer har Europa satt seg ambisiøse politiske mål, vedtatt regelverk og iverksatt en rekke initiativer de siste førti årene. Miljøhandlingsprogrammer har vært en av bærebjelkene i dette arbeidet.

EUs nåværende 8. miljøhandlingsprogram (EAP) trådte i kraft i mai 2022. Det vil være retningsgivende for miljøpolitikken fram til 2030 og bidra til å virkeliggjøre Europas langsiktige visjon om å leve godt og innenfor planetens grenser innen 2050. EEA fikk i oppgave å foreta årlig vurdering av framdriften mot det 8. miljøhandlingsprogrammets prioriterte mål. 

Den første av disse overvåkingsrapportene ble offentliggjort i desember 2023. Rapporten gjør opp status for hvordan vi ligger an med å nå Europas viktigste miljø- og klimamål. Vurderingen er basert på de 28 indikatorene og overvåkingsmålene som ble skissert i  meldingen om overvåkingsrammeverket i EAP.

Vår vurdering er at EU risikerer ikke å nå de fleste av målene innen 2030. Lavere miljø- og klimapress knyttet til produksjon og forbruk vurderes som spesielt utfordrende. Dette prioriterte målet innebærer blant annet å redusere energiforbruket og øke frekvensen av sirkulær materialbruk og andelen areal der det drives økologisk landbruk. Sannsynligvis når vi ingen av disse målene innen 2030.

Derimot er det svært sannsynlig at EU vil nå flere andre mål. For eksempel vil andelen grønn økonomi fortsette å øke. På samme måte vil vi få færre premature dødsfall på grunn av eksponering for svevestøv i tråd med målet i handlingsplanen for null forurensning.

Samlet sett framhever rapporten at for å nå flere av målene i det 8. miljøhandlingsprogrammet er vi avhengig av at ting går flere ganger raskere enn det har gjort de siste ti årene.

 

Handling, forsinket handling eller passivitet

Hver dag er overskriftene preget av konsekvensene av klimaendringer eller miljøforurensning: snøfrie skibakker, forurenset vann, luftforurensning, tørke, flom ... Folks helse og levebrød er truet. Vi vet at vi må handle. Vi vet også at jo lenger vi venter eller jo tregere vi handler, desto større blir problemene. Og samfunnets, økonomiens og miljøets robusthet og evne til å takle problemene vil bli svekket.

Samtidig ser vi også at endring ikke er enkelt. Det krever tid, penger og forpliktelse å oppnå en netto null, ren, naturvennlig og sirkulær økonomi. Endring innebærer også vanskelige valg. Og vi er nødt til å erkjenne at hvert eneste valg sannsynligvis vil påvirke noen grupper mer enn andre. 

Dette er også tilfelle hvis vi velger å la være å handle, eller hvis vi handler for sakte. Noen av oss vil bli påvirket mer enn andre. Disse ulikhetene går igjen i mange av rapportene våre, og det peker på at helse- og klimaeffekter rammer bestemte grupper eller regioner hardere. Og andre hjørner av verden er selvfølgelig i de fleste tilfeller rammet mye hardere enn Europa. En nylig EEA-orientering om rettferdige omstillinger understreker at politikk som har til hensikt å få Europa til å skifte kurs mot en grønnere, klimanøytral, sirkulær økonomi, må være basert på prinsipper om  rettferdighet hvis den skal lykkes.

 

Besluttsomme og rettferdige tiltak som haster

Tidligere denne uken offentliggjorde Europakommisjonen sin periodiske gjennomgang av det 8. miljøhandlingsprogrammet. Den framhevet det omfattende lovverket som allerede er på plass for å nå målene, og de utfordringene som er identifisert i overvåkingsrapporten. Gjennomføring, finansiering og rettferdig omstilling er blant de viktigste faktorene som framheves i Europakommisjonens gjennomgang.

Når utfordringene øker, må vi handle raskt, besluttsomt og rettferdig. For det første vil EU i betydelig grad bli hjulpet videre mot sine mål hvis vi gjennomfører eksisterende politikk og lovverk på miljø- og klimaområdet, deriblant ved at vi integrerer krav på andre politiske områder. Vi kan også ha bruk for flere tiltak. En annen viktig komponent er å sikre at det stilles nok penger til rådighet gjennom hele denne omstillingen. Og når vi står overfor vanskelige valg, er det aller viktigste at vi må støtte dem som rammes hardest.

I EEA er vi forpliktet til å støtte Europas beslutningstakere og offentligheten med den kunnskapen og informasjonen som trengs for å virkeliggjøre Europas langsiktige visjon om å leve godt og innenfor planetens grenser innen 2050.

Leena Ylä-Mononen
Administrerende direktør, Det europeiske miljøbyrået

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: editorial
Dokumenter handlinger