Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Land og jord er nødvendig for naturlige systemer og menneskesamfunnet, men menneskelig aktivitet truer funksjonen til de samlede landressursene, inkludert jord. Hvorfor skjer dette? Hva gjør Europa for å forhindre det? 2015 er det internasjonale året for jord, så vi stiller disse spørsmålene til Geertrui Louwagie, prosjektleder for jordvurderinger og -rapportering ved Det europeiske miljøbyrået.
Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.
I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.
For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.
Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.
– Den gode nyheten er at situasjonen er blitt mye bedre de siste tiårene. Men dessverre er det ikke forurensningen med de mest helsefarlige eller miljøskadelige stoffene som har gått mest ned, sier Valentin Foltescu, som arbeider med luftkvalitetsvurderinger og luftkvalitetsdata i Det europeiske miljøbyrå. Vi spurte Valentin hva Miljøbyrået gjør når det gjelder luftkvalitet, og hva de nyeste dataene innebærer.
Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Hvordan kan vi styre endringene slik at vi oppnår global bærekraftig utvikling innen 2050? Hvordan skal vi klare å finne balansen mellom økonomi og miljø, mellom kort sikt og lang sikt? Svaret ligger i at vi må håndtere overgangsprosessen uten å kjøre oss fast i systemer som ikke er bærekraftige.
Befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk utvikling gjør at etterspørselen etter ferskvann i urbane områder øker over hele Europa. Samtidig påvirker klimaendringer og forurensning også tilgjengeligheten av vann for bybefolkningene. Hvordan kan Europas byer fortsette å levere rent ferskvann til sine innbyggere?
Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.
Landbruket legger en tung og stadig større belastning på Europas vannressurser, med vannmangel og skade på økosystemer som mulige konsekvenser. For å oppnå bærekraftig vannbruk må bøndene få de rette økonomiske insentivene, samt råd og veiledning.
“Vannet blir stengt en eller to ganger i måneden, noen ganger oftere,” sier Barış Tekin fra sin leilighet i det historiske distriktet Beşiktaş i Istanbul, hvor han bor med sin kone og datter. “Vi har omtrent 50 liter flaskevann i leiligheten til klesvask og rengjøring, bare for sikkerhets skyld. Hvis vannet blir borte i lang tid, drar vi til min far eller min kones foreldre,” sier Barış, som er professor i økonomi ved Marmara-universitetet.
Er du interessert i hagestell? Hvis du er det og du bor i sentrale eller nordlige deler av Europa, er mordersneglen trolig en av dine personlige fiender. Sneglen, som nådeløst tar for seg av hagevekster og grønnsaker, synes å være immun mot kontrolltiltak.
En fiskehistorie Den 6. oktober 1986 fant hummerfiskere fra den lille byen Gilleleje nord for København, som var på fisketur i Kattegat, garnene sine fulle av norsk hummer. Mange av dyrene var døde eller døende. Om lag halvparten hadde en merkelig farge.
Hver vinter åpnes portene til Københavns berømte Tivoli, en tradisjonsrik fornøyelsespark midt i sentrum av byen, som en offisiell markering av begynnelsen på adventstiden. I desember i år vil de glitrende lysene i Tivoli sannsynligvis komme i skyggen av COP 15 – det viktigste møtet om globale klimaendringer som noen gang har funnet sted – når flere tusen diplomater, politikere, næringslivsfolk, miljøaktivister og klimaeksperter fra hele verden strømmer til den danske hovedstaden.
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/articles/all-articles or scan the QR code.
PDF generated on 17.07.2024 - 16:32
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14