Ressurseffektivitet og avfall

Europas økonomi er avhengig av en uavbrutt strøm av naturressurser og materialer som vann, avlinger, tømmer, metaller, mineraler og energibærere. En stor del av disse materialene blir importert. Denne avhengigheten kan bli en stadig større kilde til sårbarhet etter som den globale konkurransen om naturressurser øker.

De siste årene har det sirkulære økonomikonseptet og politikk knyttet til dette tatt for seg ressursbruk, produksjon, forbruk og avfall på høyt nivå. Målet med konseptet er å få i stand en lukket materialsyklus der verdien av produkter, materialer og ressurser opprettholdes i økonomien så lenge som mulig. Dette reduserer effektivt avfallsproduksjonen og bruken av nytt materiale, og reduserer dermed det medfølgende presset.

Ressursbruken og avfallsproduksjonen og -behandlingen legger betydelig press på miljøet i utvinnings-, produksjons-, bruks- og avhendingsfasene. Derfor omfatter de miljøpolitiske målene å redusere materialforbruket i økonomien, å bedre ressurseffektiviteten, å redusere avfallsproduksjonen og å gjøre avfall til en ressurs. 

Ressursbruken i Europa har gått ned i løpet av de siste ti årene. Dette kan i hovedsak tilskrives trender i den økonomiske veksten og strukturelle endringer i økonomiene etter finanskrisen. I dag er det store variasjoner i ressursbruk og ressurseffektivitet landene imellom, og på grunn av den globale handelen skyves en del av denne belastningen over på verden utenfor Europa.

De senere år har fokuset vært på forsyningssikkerhet for kritiske råvarer. Avfallsforebygging og avfallshåndtering er nå en viktig del av den sirkulære økonomien.

I Europa produseres det fortsatt store mengder avfall, selv om trendene for avfallsproduksjon er ganske stabile og man ser en tendens til at avfallsproduksjonen i mindre grad henger sammen med den økonomiske utviklingen. Samtidig oppfattes avfall i stadig større grad som en verdifull ressurs i den europeiske økonomien. Andelen avfall som resirkuleres øker sakte, mens mengden som havner i avfallsdeponier synker. Det er imidlertid fortsatt store forskjeller landene imellom.

Et omfattende EU-regelverk på avfallsområdet er en viktig pådriver for bedre avfallshåndtering.

 I EUs 7. miljøhandlingsprogram er økt ressurseffektivitet et av de tre hovedmålene i 2050-visjonen om å ”leve godt i tråd med jordens begrensninger”, nemlig:

• å beskytte, bevare og styrke EUs naturkapital,
• å sikre en ressurseffektiv, grønn og mer konkurransedyktig lavkarbonøkonomi,
• å beskytte EUs borgere mot miljøbelastninger og risiko mot helse og velferd.

De brede målsettingene i EUs 7. miljøhandlingsprogram understøttes av en serie med mer spesifikke politiske virkemidler. Ressurseffektivitet og avfalls- og sekundærressurser er viktige komponenter i politikken for en såkalt sirkulær økonomi. EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi fastsatte et konkret, ambisiøst handlingsprogram med tiltak som dekker hele syklusen.

Det er utviklet spesifikke politiske virkemidler for å gjennomføre paradigmeskiftet og overgangen til en sirkulær økonomi. Når det gjelder ressurseffektivitet, omfatter disse virkemidlene veikartet mot et ressurseffektivt Europa og veikartet mot en lavkarbonøkonomi.

Et annet sett retningslinjer tar sikte på å få gjennom et skifte fra den lineære vekstmodellen med ”bruk og kast” mot en sirkulær økonomi basert på at nytteverdien av produkter, komponenter og materialer skal opprettholdes, og at verdien av dem hele tiden skal holdes inne i økonomien og ikke gå til spille. Ifølge EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi vil dette kreve endringer på tvers av forsyningskjeder, i alt fra produktutforming, forretningsmodeller, forbruksvalg til forebygging og håndtering av avfall.

EUs avfallsregelverk er en av EUs viktigste pådrivere for denne politikken. De viktigste EU-direktivene på avfallsområdet ble revidert i 2018. Dette gjelder avfallsrammedirektivet, emballasjedirektivet, deponidirektivet, batteridirektivet, EE‑avfallsdirektivet og bilvrakdirektivet.

De reviderte direktivene øker ambisjonsnivået for resirkulering av kommunalt avfall og emballasjeavfall, og skjerper kravene til deponering av kommunalt avfall ytterligere. Mengden matavfall bør halveres innen 2030, og farlig avfall og bioavfall fra husholdninger må samles inn separat. Videre forutsetter de nye reglene en mer utstrakt bruk av effektive økonomiske virkemidler som ordninger for utvidet produsentansvar.

EEA investerer kontinuerlig i å styrke kunnskapsbasen for ressurseffektivitet og den sirkulære økonomien, også avfall, i tillegg til å øke kapasiteten og erfaringsoverføringen i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet).

EEA analyserer materialstrømmer og data og informasjon om avfall og produserer indikatorer og rapporter i den forbindelse. Den politiske utviklingen analyseres i tre parallelle rapporteringsserier om avfallsforebygging og ressurseffektivitet/sirkulær økonomi. Man finner et mer overordnet perspektiv i rapportene om den sirkulære økonomien og bidragene til de integrerte vurderingene, for eksempel EEA-serien Europas miljø – tilstand og utsikter (SOER).

Detaljerte analyser av utvalgte aspekter ved ressurseffektivitet og en politikk for en sirkulær økonomi produseres regelmessig, om temaer som overvåking, mål, markedsbaserte tiltak og andre intervensjonsstrategier.

Samhandling med interessenter og kapasitetsbygging i forbindelse med disse vurderingene er en viktig del av arbeidet, og det arrangeres jevnlig møter i Eionet og seminarer med de nasjonale emnesentrene om avfall, ressurseffektivitet og den sirkulære økonomien.

Arbeidet som pågår nå, fokuserer først og fremst på å utvide kunnskapsgrunnlaget om ressurseffektivitet, den sirkulære økonomien og avfall. Det planlegges bidrag til SOER-serien, med særlig vekt på tematisk informasjon (avfall og ressursbruk), og en systemanalyse knyttet til overgangen til en sirkulær økonomi. 

I de reviderte avfallsdirektivene har EEA fått oppgaven med å bidra til gjennomføringen av avfallsregelverket i EU-medlemsstatene. Annethvert år vil EEA kontrollere landenes avfallsforebyggingsprogrammer og vurdere framdriften når det gjelder avfallsforebygging og overgangen til en sirkulær økonomi.

Når det gjelder avfallshåndtering, vil EEA bistå Europakommisjonen med å vurdere EU-medlemsstatenes resultater når det gjelder å nå de nye målene for resirkulering og deponering av kommunalt avfall og resirkulering av emballasjeavfall. Dette skal utgjøre input til en ordning for tidlig varsling.