Et sunt miljø er en forutsetning for en bærekraftig økonomi og et rettferdig samfunn

Endring har alltid vært et kjennemerke for planeten vår. Landområdene, havene, atmosfæren, klimaet og livet på jorden har alltid vært i forandring. Det som gjør at endringene nå er annerledes enn før, er hvor raskt de skjer og hvilke faktorer og drivkrefter som ligger bak dem. Ekstremhendelser, som hundreårsstormer, hetebølger, flommer og tørkeperioder, har blitt den nye virkeligheten. Nyhetssakene rundt om i verden handler om en klima- og miljøkrise som påvirker menneskehetens framtid. 

Det globale klimaet er i endring, og endringen er menneskeskapt

Uansett hvilke ord vi bruker – ”den nye virkeligheten” eller ”flere kriser” – ligger faktaene fast. Det globale klimaet er i endring, og endringen er menneskeskapt. Økonomienes avhengighet av fossilt brensel, arealbrukspraksis og global avskoging fører til økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som i sin tur fører til at det globale klimaet endres. Det er også tydelig at klimaendringene påvirker alle overalt på planeten, også i Europa. Enkelte samfunn lider under lange hetebølger og tørkeperioder, mens andre står overfor hyppigere og kraftigere stormer. Både menneskene, naturen og økonomien påvirkes av klimaendringene.

Biologisk mangfold tapes raskere enn noen gang

Vitenskapen er også tydelig på det faktum at det biologiske mangfoldet på jorden tynnes ut i et tempo som ikke er bærekraftig. Hvert år blir mange arter erklært utryddet etter hvert som habitatene deres blir ødelagt, fragmentert eller forurenset. Bestanden av enkelte arter som er avgjørende for velferden vår, blant annet bestøvere som bier og sommerfugler, har blitt redusert dramatisk som følge av utstrakt bruk av plantevernmidler. De forurensende stoffene som skapes av økonomisk aktivitet, hoper seg opp i miljøet og reduserer økosystemenes evne til å fornye seg og gi oss livsviktige tjenester. Miljøødeleggelsene påvirker ikke bare planter og dyr, men også mennesker.

Forbruket og produksjonssystemene er ikke bærekraftige

Det 21. århundre har også gitt oss økonomi- og finanskriser. Forskning viser at forbruket og produksjonssystemene simpelthen ikke er bærekraftige. Den lineære økonomiske modellen – å gjøre råvarer om til varer som brukes, konsumeres og deretter kastes – fører ikke bare til større opphopninger av forurensende stoffer og avfall, men også økt konkurranse om naturressursene. Globale nettverk kan spre mer enn materialer, varer og forurensende stoffer: en finanskrise som starter i ett land, kan spre seg over hele kloden og skape årevis med økonomisk stillstand og lavkonjunktur.

Det er også tydelig at gevinsten ved økonomisk vekst ikke er likt fordelt i hele verden. Inntektsnivået varierer vesentlig mellom land, regioner og byer, også innbyrdes. Selv i Europa, hvor levestandarden er godt over det globale gjennomsnittet, finnes det samfunn og grupper som lever med inntekter under fattigdomsgrensen. Dessverre er enkelte av disse samfunnene og menneskene også mer sårbare for miljøfarer. Sannsynligheten er større for at de bor i områder som er utsatt for luftforurensning og flom, og i hus med utilstrekkelig isolasjon til å beskytte dem mot ekstrem varme og kulde. De som nyter godene er ikke nødvendigvis de som bærer kostnadene.

Hvis dagens trender fortsetter, vil framtidige generasjoner – uavhengig av land og inntektsnivå – stå overfor mer ekstreme temperaturer og værhendelser, mindre artsmangfold, økende ressursmangel og mer forurensning. Med slike utsikter er det ikke overraskende at tusenvis av europeiske ungdommer demonstrerer i gatene og krever at politikerne treffer mer ambisiøse og effektive tiltak for å begrense klimaendringene.

En annen framtid er mulig

De siste 40 årene har man i Europa fått på plass politikk som håndterer spesifikke problemer, som luft- og vannforurensning. Noe av denne politikken har gitt forbløffende resultater. I Europa kan man nå nyte renere luft og renere badevann. En større andel av det kommunale avfallet resirkuleres. Flere og flere land- og havområder blir beskyttet. EU har redusert egne klimagassutslipp sammenlignet med nivået i 1990. Milliarder av euro har blitt investert i bedre bomiljø i byene og bærekraftig mobilitet. Energi fra fornybare kilder har vokst eksponentielt.

I løpet av denne perioden har også vår kunnskap om og forståelse av miljøet blitt større, noe som understreker det faktum at menneskene, miljøet og økonomien alle er deler av det samme systemet. I de 25 årene siden det ble opprettet, har Det europeiske miljøbyrået knyttet sammen og utviklet disse kunnskapsområdene for å øke systemforståelsen vår. Mennesker lever ikke godt hvis miljøets og økonomiens helsetilstand er dårlig. Ujevn fordeling av goder som økonomisk velstand og renere luft, samt av kostnader i form av blant annet forurensning og reduserte avlinger i tørkeperioder, vil fortsette å skape sosial uro.

Det kan være vanskelig å ta inn over seg disse faktaene. I tillegg kan det være vanskelig å endre etablerte styringsstrukturer, forbruksvaner og preferanser. Men selv om det er en stor oppgave, er det fortsatt mulig å bygge en bærekraftig framtid. Dette innebærer å stoppe dagens praksis, for eksempel ved å fjerne miljøskadelige subsidier og fase ut og forby forurensende teknologier samtidig som man støtter bærekraftige alternativer og også samfunnene som påvirkes av endringen. En karbonnøytral og sirkulær økonomi kan redusere presset på naturkapitalen og begrense den globale temperaturøkningen. En kursendring vil også kreve at vi endrer vaner og atferd, for eksempel ved hvordan vi forflytter oss og hva vi spiser. Kunnskapen for å styre denne overgangen mot langsiktig bærekraft finnes allerede. Det er også stadig større endringsvilje i befolkningen. Nå må vi ta ansvar og få fortgang i denne endringen.

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Denne lederartikkelen ble publisert i EEAs nyhetsbrev 2019/1, mars 2019.