Intervju – Arbeidet med løsninger på klimaendringene: Tilpasning spiller en viktig rolle

Hvordan kan byer bidra til å beskytte innbyggerne og bli mer robuste?

Ine:

Byer er svært viktige når det gjelder å beskytte egne innbyggere. Men de er også avgjørende for å kunne takle klimaendringene og fremme et bærekraftig miljø i det lange løp. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning er tre tett sammenfiltrede kriser som virker gjensidig forsterkende, og det er i tett bebygde og tett befolkede byområder at man merker konsekvensene best.

Stadig flere bor i byområder. Byer har derfor et ansvar for å gjøre noe, og det haster. Samtidig er det i byene man virkelig kan få til endring. Byer kan sette seg mer ambisiøse klimamål enn det som er mulig på nasjonalt plan, og 51 prosent av storbyene i Europa har nå egne lokale klimatiltaksplaner med tydelige bytilpasningsmål. 

Byer kan iverksette tilpasningsprosjekter som tar spesielt hensyn til lokale forhold, lokale behov og den lokale kulturen. Lokalt engasjement regnes også som en av de viktigste faktorene for å klare å tilpasse seg på en god måte, og det er nettopp på dette styringsnivået man har størst mulighet for å lykkes. Byene i Europa har svært ulike forutsetninger, ressurser og erfaringer, og de befinner seg på svært ulike stadier i tilpasningsprosessen, men de fleste har allerede iverksatt en eller annen form for tiltak.

Kan du nevne gode eksempler på bytilpasningsprosjekter?

Formålet med bytilpasning er å sørge for at byene står bedre rustet overfor klimaendringer. I byområder kan det blant annet være snakk om tiltak for å øke gjennomtrengningen av overflødig regnvann, sørge for avkjøling, unngå bygging i høyrisikoområder eller opplyse befolkningen samt tilby forsikring og sosiale nettverk. Gode eksempler på tilpasningsprosjekter finner vi vanligvis i byer med vedvarende politisk støtte og finansiering for tilpasning og sterkt lokalt engasjement.

I Poznan i Polen har man satt i gang et naturlekeplassprosjekt der lekeplasser gjøres om til flerfunksjonelle grøntarealer som er åpne for publikum, og som fokuserer på miljøopplæring og bevisstgjøring om naturens betydning. I likhet med OASIS-prosjektet i Paris gjør dette at folk får tilgang til flere grøntarealer der de kan søke tilflukt under hetebølger. Et annet eksempel jeg kan nevne, er Gent i Belgia. Der er man allerede i ferd med å begrense oppføringen av nybygg gjennom et såkalt «netto null»-krav. Det vil si at hvis man skal godkjenne et nybygg, må man la være å asfaltere eller føre et like stort område av byen tilbake til grøntareal.

Vil disse prosjektene være nok til å redusere de negative konsekvensene av den økende klimarisikoen?

Nei, dessverre. De er svært viktige lokalt, men vil nok bare ha en begrenset innvirkning med mindre vi får en massiv oppskalering og generalisering. For det første må vi gjøre alt i vår makt for å nå målene om å bekjempe klimaendringene. Det betyr at vi er nødt til å overhale dagens lite bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Hvis vi ikke gjør dette, vil konsekvensene av klimaendringene i framtiden bli langt større enn det vi kan håndtere med tilpasningstiltak.

For eksempel har 91 prosent av byene bakt inn en eller annen form for naturbaserte løsninger i sine tilpasningsplaner. Dette er en anerkjennelse av de mange fordelene grønne og blå arealer kan tilby i byene våre. På grunn av omfanget av nåværende og forventede framtidige konsekvenser av klimaendringene vil nok disse tiltakene likevel ikke være nok til å redusere de negative konsekvensene i betydelig grad, ikke engang lokalt. De vil fortsatt måtte kombineres med fysisk infrastruktur, effektive systemer for tidlig varsling samt styringsrelaterte og økonomiske tiltak.

Tilpasning kan bidra til å redusere sårbarheten lokalt, men dagens gjennomføringstakt vil ikke være nok. Det er en stadig større anerkjennelse i Europa av at tilpasning er viktig, men man er nødt til å vinne gehør i alle sektorer og på alle styringsnivåer hvis det skal være mulig å håndtere nåværende og framtidige konsekvenser av klimaendringene. Det kan vise seg å være avgjørende å få med seg borgergrupper og privat sektor for å få til en mer omfattende satsning på prosjekter for klimatilpasning og opprettholdelse av klimatilpasningstiltak. Integrering av tilpasningsbehov, spesielt for de mest berørte sektorene som vann og helse, vil også være et betydelig skritt i riktig retning. 

Hvorfor bør vi være opptatt av den klimarisikoen flom, tørke og vannkvalitet utgjør for helsen vår?

Aleksandra:

Samfunnet vårt er svært utsatt for klimarisiko som flom, vannmangel og dårlig vannkvalitet. En av åtte europeere bor i dag i områder der det er potensiell fare for elveflom. Mange av disse områdene er flomsikret, men graden av flomsikring varierer. Flom forårsaker både dødsfall (nesten 5 600 mennesker har omkommet som en direkte følge av flom de siste førti årene) og skader, men også stress. Ofte opplever flomrammede posttraumatisk stresslidelse og mer langvarige konsekvenser for den psykiske helsen, f.eks. depresjon.

Flom kan også forårsake forurensning: Nesten 15 prosent av alle industrianlegg i Europa ligger i områder som kan bli rammet av elveflom. Anslagsvis 650 000 kombinerte kloakkoverløp forverrer vannkvaliteten etter kraftige nedbørsepisoder i Europa.

Samtidig er 30 prosent av befolkningen i Sør-Europa allerede rammet av permanent vannmangel. Vannrestriksjoner og -rasjonering – allerede på plass i enkelte regioner – og uunngåelige prisøkninger etter hvert som forsyningene tørker opp, kan ramme fattigere eller større husholdningers evne til å dekke sine hygienebehov. Langvarige perioder med tørt og varmt vær fører dessuten til lettere spredning av skogbranner, igjen hovedsakelig i Sør-Europa, men stadig oftere i andre regioner. Skogbranner innebærer ikke bare en direkte helserisiko som følge av flammer. Blir man utsatt for de skadelige kjemikaliene i røyken fra skogbranner, har det både akutte og langvarige helseskadelige virkninger.

Generelt sett er det svært god kvalitet på det vannet vi drikker eller bader i, men dette er også i fare. Stigende luft- og vanntemperaturer fører til kraftigere framvekst av sykdomsframkallende stoffer. Dette øker risikoen for vannbårne sykdommer. Lave strømmer i tørre perioder fører til høyere konsentrasjoner av forurensende stoffer og legemidler, noe som krever dyr rensing av avløpsvann. I tørre og varme perioder kan oppblomstring av cyanobakterier i næringsrikt vann dessuten true vannkvaliteten.

Er dette et økende problem?

Ja, det er det. Klimaendringene skjer her og nå. Nedbørsmønstrene er i endring og forventes å endre seg enda mer. Svært kraftige nedbørsepisoder – hovedårsaken til flom – blir mer sannsynlige i Europa. Havnivået stiger langs kysten de fleste steder i Europa. Det gjør at vi får mer flom langs kysten og økt risiko for at saltvann trenger ned i grunnvannet. Tørke og skogbrannfare vil bli vanligere i framtiden i det meste av Europa, men Sør-Europa er spesielt utsatt.

Samtidig setter de nåværende utviklingsmønstrene flere og flere mennesker i fare – mer enn 900 000 mennesker flyttet inn i potensielt flomutsatte områder mellom 2011 og 2021! Tørke vil sannsynligvis skjerpe konkurransen om knappe vannressurser mellom landbruket, industrien og offentlig vannforsyning.

De forskjellige regionene i Europa opplever forskjellige typer risiko. Sør- og Øst-Europa opplever en økende risiko for utbrudd av vestnilvirus. Årsaken er de endrede nedbørsmønstrene som er bedre for den myggen som sprer viruset, og som gjør det mer sannsynlig at viruset overføres mellom dyr og mennesker. Infeksjonssykdommer i frammarsj på grunn av høye vanntemperaturer er blant annet vibriose. Det kan man få gjennom kontakt med Vibrio-bakterier i varme farvann med lavt saltinnhold, spesielt langs kysten av Østersjøen og Nordsjøen.

En annen økende risiko for menneskers helse er mobilisering av kjemikalier og potensielt sykdomsframkallende stoffer på grunn av permafrost som tiner i Nord-Europa, og ciguatera-forgiftning rundt Kanariøyene, Madeira og i det vestlige Middelhavet.

Hva er de viktigste tiltakene som kan iverksettes for å forebygge ytterligere helseskadelige konsekvenser?

Effektiv forebygging av helserisiko som følge av flom, vannmangel og forverret vannkvalitet i et klima i endring krever tiltak fra flere aktører. Eksempelvis må helsesektoren være bedre forberedt på å håndtere klimarelaterte problemer i framtiden. Helsevesenet må bli bedre til å håndtere ekstreme værforhold, helsepersonell har bruk for bedre opplæring, og beredskapen må bli bedre for å håndtere en større etterspørsel etter helsetjenester på grunn av skader og økt forekomst av infeksjonssykdommer eller psykiske problemer.

Utenfor helsesektoren er klimabevisst arealplanlegging og robuste bygde miljøer avgjørende for å redusere folks eksponering for vannrelaterte risikoer i det skiftende klimaet. Vi bør unngå ny eller videre utbygging i risikoområder og gjennomføre naturbaserte løsninger som konstruerte våtmarker eller bærekraftige dreneringssystemer som støtter vannets naturlige kretsløp. Vi bør også prioritere å bygge flom-, brann- og tørkesikre bygninger. På lang sikt kan man vurdere å flytte bort fra flomområder, brannutsatte områder og steder med knapphet på vann.

Hvordan arbeider Det europeiske klima- og helseobservatoriet for å forbedre tilpasningen?

Eline:

Det europeiske klima- og helseobservatoriet gir oss bedre innsikt i de helsetruslene klimaendringene forårsaker, og de potensielle tiltakene vi treffer for å bøte på dette. Det endelige målet her er å beskytte helsen til den europeiske befolkningen og gjøre Europas helsesystem mer robust. Det gjør observatoriet ved å gjøre kunnskap, data og verktøy om samspillet mellom klima og helse lett tilgjengelig.

På observatoriets portal kan våre interessenter finne stoff om den helserisikoen som følger av for eksempel hete, tørke og flom, og av mindre åpenbare klimarelaterte farer som jordras eller infeksjonssykdommer. Datarelaterte indikatorer gjør det mulig for oss å følge utviklingen av hvor utsatt, sårbar eller påvirket helsen vår er av klimaendringene. 

I tillegg er portalen full av nyttig informasjon, for eksempel prognoser for luftforurensning eller pollen, kartvisning over helserisikoer, for eksempel hvor skoler eller sykehus ligger i flomutsatte områder, og eksempler på tiltak som er iverksatt for å håndtere helserisikoer. Disse ressursene kan inspirere til klimatiltak og bidra til en bedre beredskap overfor helserisiko. Alle disse ressursene stiller observatoriet til rådighet på portalen, men i tillegg fremmer det samarbeid og kunnskapsutveksling mellom relevante aktører som er med på å sørge for at Europa stiller bedre forberedt overfor helseskadelige konsekvenser av klimaendringene.

Hvordan fungerer observatoriet i praksis?

Observatoriet er et samarbeid mellom flere internasjonale organisasjoner med kompetanse og interesse for klima og/eller helse, der alle bidrar til å utvikle kunnskap om klimarelaterte helserisikoer og -tiltak, og gjøre den tilgjengelig. EEA leder partnerskapet med observatoriet sammen med Europakommisjonen. Alle partnerne jobber for å gjennomføre de målene som blir fastsatt i de felles vedtatte halvårlige arbeidsplanene som fortløpende er med på å berike observatoriets portal.

Dessuten publiserer EEA jevnlig rapporter som bygger på kunnskapen i portalen, for eksempel den ferske rapporten med innsikt om tiltak mot risiko fra flom, tørke og vannkvalitet.

Hvordan har observatoriet bidratt til å gjøre Europa bedre tilpasset og mer klimarobust?

Observatoriets ressurser gjør det mulig for brukerne å følge opp viktige klimarelaterte helserisikoer og konsekvenser, og brukerne finner inspirasjon til sine klimatiltak gjennom eksempler på effektive og inkluderende tiltak. Observatoriet spiller også en nøkkelrolle når det gjelder å synliggjøre spørsmålet om klima og helse, og bidrar til at helsevesenet og andre interessenter i Europa blir mer klimakompetente og bedre involvert i beslutninger som gjelder klimatilpasning.

Med utgangspunkt i observatoriets virksomhet kan beslutningstakere integrere klimatilpasning på en mer systematisk og konsekvent måte i nasjonale, regionale og lokale helseplaner og -systemer, og offentlige myndigheter kan bedre og raskere forutse og forebygge klimarelaterte helsetrusler.

Hvilke rapporter vil EEA utarbeide på dette feltet i framtiden?

Aleksandra:

Et tema som kommer tydelig fram i tilpasningsarbeidet med fokus på byrelaterte forhold og helse, og mer generelt i den europeiske klimarisikovurderingen, er hvor ulike de klimarelaterte konsekvensene er for forskjellige deler av samfunnet vårt, og behovet for tiltak som er rettferdige, og som tar hensyn til eksisterende ulikheter for å sikre de samme mulighetene og resultatene for alle.

Som en anerkjennelse av betydningen av «rettferdig robusthet» vil EEA publisere en rapport med fokus på dette temaet i 2025. Fra et helseperspektiv er EEA, Europakommisjonen og andre partnere i ferd med å utforme Det europeiske klima- og helseobservatoriets arbeidsplan for 2025–26. Den vil avgjøre hvilke temaer vi skal fokusere på.

Vi hører også fra våre interessenter at den informasjonen og kunnskapen som samles i observatoriets portal, bør formidles bedre til beslutningstakere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og helsepersonell i de europeiske landene. Det vi planlegger å fokusere på i den nærmeste framtiden, er å sørge for at kunnskapen når ut til sentrale aktører og bidrar til kapasitetsbygging om sammenhengen mellom klima og helse.

Ine:

Vi vil fortsette å følge opp, vurdere og framheve viktige tiltak på regionalt og lokalt nivå når det gjelder klimatilpasning, og vi kommer til å legge ut kontinuerlige oppdateringer på EEAs Climate-ADAPT-plattform. Vi vil også fokusere på mer regelmessige, korte orienteringer i framtiden.

Et budskap som gikk som en rød tråd gjennom denne rapporten, var behovet for mer støtte til små kommuner, som gjerne har færre økonomiske og tekniske ressurser til å kunne gjennomføre klimatilpasningstiltak. I en senere orientering vil vi se på hvordan små kommuner kan få bedre støtte, også fra EU.